Författare: Hild (kattens ägare)

Historien om Nitrox är skriven på norska då ägaren är en norsk kvinna.

Nitrox fant jeg på hjemmesiden til KKS like før julen 2003. Ettersom jeg akkurat hadde funnet ut at min andre katt Tanya trengte selskap. Tanya og jeg ble enige om at Nitrox, det var katten for oss.

Desverre var hun allerede tinget når jeg tok kontakt, så vi så oss litt om etter en annen katt. Plutselig en dag, ringte de fra KKS og spurte om jeg fortsatt var intressert i Nitrox, siden de som skulle ha henne hadde meldt avbud. Etter et blikk mellom meg og Tanya var svaret ja.

Den 14 feburar kom det et forskremt kate-nurk hjem til meg, som forvsant inn-under sofaen, og borte var hun. Hun bodde vel under der i nesten 1 uke, før hun begynte å komme fram selv når jeg var der. Etter litt over en månde viste hun frem at hun var en ordentlig kosepus.

Måndene gikk, og vi bestemte oss for å se hvordan Nitrox likte å gå i bånd ute. Ettersom min andre katt elsker å være med ut. Bånd og sele ble kjøpt, og sele puttet på innendørs. Ettersom pusen ikke så ut til å ha noe i mot båndet, bestemte min danske venninde og meg oss for å gjøre et forøsk. Begge katter ble tatt med ut, Tanya som support for lille Nitrox.

Det som skjedde da var vel ingen forberedt på. Var sent på kvelden, så vi regne at det var få folk ute. Vel ute ble katter sluppet ned, og det ble fort klart at Nitrox ikke likte seg. I det jeg skulle bøye med ned for å ta tak i henne og bære henne inn igjen skjedde det, 3 barn og en sykkel kom skranglende, og *poooof* dermed var katten ute av selen sin, og borte var hun.

En større leteaksjon enn det som skjedde da skulle man nesten lete lenge etter. Fikk vel bare bevist at jeg hadde mange gode venner. Vi var vel 15 stykker som gikk rundt og lette etter henne i 2 timer etter hun ble borte. Dagen etter ble lapper laget på jobbe, og laserprinteren misbrukt. lapper ble hengt rundt overalt, og mange av oss var ute og lette dag etter dag.

Nitrox ble registrert som borte hos kks, og på hudikksvals katthem, tilfelle noen skulle finne henne. Men ingen så mere til pus, og ettersom ukene gikk, forsvant håpet.

Tanya, som nå ble ensompus igjen, synes at verden var forferdelig, og satt ofte i vinduet og mjauet sårt etter Nitrox, men ingen svar fikk hun. Etter 2 måneder og ingen pus, ble matte rett og slett nødt til å innse at Nitrox kanskje ikke kom tilbake. Bestemte meg da for å få en ny pus, og vi endte opp med Uno. Verden ble litt mere stabil igjen, men Nitrox, hun var det fortsatt ingen nyheter om. Høsten kom og gikk, og det ble vinter. Innimellom kunne jeg ta meg selv i å tenke på hvordan hun hadde det, om hun levde og hvor hun var. Det ble et nytt år, og jeg lurte på hvordan hun ville ha reagert på nyttårsaften.

Noen månder til gikk, og jeg skal innrømme at jeg gav mere eller mindre opp. regna ikke med at jeg noen gang skulle se katten min igjen. Så lørdag den 6 mars skjedde det noe. jeg halvvåknet av at telefonen på kjøkkenet ringte, men orket ikke helt stå opp. Sovna igjen, men ble vekt ikke lenge etterpå av at telefonen ringte på ny, var nesten ved telefonen da de som ringte tydeligvis gav opp. Tenkte ikke mere på det, og satt meg ned forran dataen for å sjekke noen ting. Så en time senere ringte det igjen, denne gangen rakk jeg telefonen, og på andre enden var politiet, de lurte på om jeg savnet en katt. Det tok i alle fall 5 minutter før jeg skjønte hva de snakket om. De hadde funnet Nitrox nesten 9 måneder etter at hun ble borte.

Hun ble funnet i høyet i en stall ikke alt for langt unna. De nesten 10 minuttene gikk unna, telfon til venner for å finne en bil, telefon til dyrlege, og vekking av kjæreste. Ca 30 minutter etter var vi på vei til politiet, for å se om det virklig var min pus. Selv om øretatoveringen var riktig, føltes det nesten uvirkelig. Men der, inne på politistasjonen, der lå det minste lille kattenurket jeg noen gang har sett, men det var ikke tvil, det var min lille Nitrox.

Hun var nestem bare skinn og bein, og man kunne høre hvordan hun strevde med og puste, og hvordan det surklet i nesen når hun pusta, øynene var fulle av grønn gugge (i mangel på bedre ord) og i det hele tatt var det et sørgelig lite vesen. Men hun kjente igjen stemmen til matte, og gjorde noen tapre forsøk på å male. Etter 5 minutter var pus i bilen, på vei hjem for første gangen på ni måneder.

Vel hjemme ble hun vasket i annsiktet, og etter ti minutter kunne man finne øyne under all gugge som var der, nesen fikk seg og en puss, og dermed så det litt mere ut som den katten jeg hadde mistet. Resten av lørdagen og søndagen gikk med til å få i pusen noe drikkelig. Kjøpte kattemelk på butikken, som hun fikk matet i seg med en sprøyte. Hele lørdagen lå pusen ved siden av meg i stolen som jeg hadde ordnet til henne. helt på slutten gjorde hun tegn til å ville bevege seg, så da ble hun løftet ned. Søndagen fortsatte man med foringen, som til slutt gav resultater. Men kan si at jublen var stor da hun endelig drakk vann selv. (og ja, jeg tror hun lurer på hvorfor matte synes det var så stort, det var jo bare vann)

Mandag morgen ble det tur til vetrinær, med alle undersøkelser man kunne tenke seg. Som jeg tenkte meg var allmenn tilstand ikke bra, men det kan rettes på. dermed ble det pencilinkur (fysj synes pus) og øyedråper, samt litt mat som var mild mot magen. Senere samme kveld virket det som om pus var mye bedre, og hun begynte å ta til seg mat selv. Selv om det er et langt stykke igjen til pus er frisk, er hun på kort tid blitt mye mye bedre. I dag morges (tirsdag) møtte hun meg når jeg stod opp og ville ha kos og oppmerksomhet.

Så nå er Nitrox endelig hjemme. Det mest spennende nå, er hvor fort hun blir helt bra igjen.

Mjau fra Nitrox, Uno og Tanya

« Tillbaka